Thursday, January 20, 2011

Dag 2...

Ok, så her er den harde sannheten, vekt: 88,9 kg.Kan også avsløre målet mitt: 80kg i første omgang:)
Startet dagen litt senere enn en vanlig skoledag i dag, i dag skal det leses også skal jeg dra for å trekke praksisplass før det er fire timer jobb:) Ønsker meg til reinsvoll på lukket avdeling for unge schizofrene, det hadde vært så utrolig spennende og en final test på om jeg takler det.

Uansett nå har jeg laget meg frokost og en helt fantastisk matpakke, med forutsetninger om at jeg kan bli godtesjuk(noe jeg ALLTID blir). Her er noen bilder:

Frokost<2 (ny yogurth som jeg ikke aner hvordan smaker:P)


"Snackpack"


Fineste matboksen jeg fikk fra mamma<3

Ha en fin dag fininger:) <3

Wednesday, January 19, 2011

Om dette med vekt og sånn. Dag1.

Har i de siste årene hatt utallige forsøk på å komme i den formen, og få det kroppsbilde jeg vil ha. Og har feilet gang på gang, som de fleste andre. Jeg er for tung for kroppen min og for "dissete" for selvbilde. Jeg har ikke store problemer med dette, mest med at hofta mi virkelig ikke liker at jeg er tyngre enn jeg burde være. Men i det siste har jeg begynt å tenke på hvorfor jeg aldri har klart å fullføre prosjektene mine. Og dette gjelder ikke bare når kommer til vekt og kropp men også andre ting. Jeg har en tendens til å mer eller mindre mislykkes med ting, skole feks. Men jeg tror jeg har funnet løsningen, jeg trenger å ha noen som følger med meg. Jeg jobber bedre med ting når jeg har noe å jobbe fram mot, når jeg har noen som vet at jeg gjør det så det blir en "skam2 å snike seg unna. Derfor har jeg tenkt til å begynne en slags dagbok for dere søtinger. Langt ifra like interressant for dere som for meg, men håper dere får litt ut av det iallefall.

Jeg vet hvordan man skal gå ned i vekt og komme i form og begynner alltid veldig bra, men feiger ut før jeg begynner å se resultater. Er det noe jeg er redd for? ja, kanskje det. Kanskje jeg er redd for at hvis jeg kommer meg dit jeg vi, hva da? Jeg har alltid hatt det bra med å være litt sånn middelmådig(misforstå meg rett jeg tror ikke jeg er mindre verdt enn noen osv), men når man er sånn ca i midten på ting så er det ikke nødvendigvis like mange som legger merke til deg, og da kan man gjemme seg litt mer. Men nok om det, dere tenker vel deres om min selvtilitt akkurat nå, men tro det eller ei, den er det egentlig ikke noe i veien med, jeg har det bra med meg selv og menneskene i livet mitt:)

Men, uansett her er opplegget. dag1. Prosjekt legge om kosten: Jeg har bestemt meg for(og såvidt begynt) med å spise lite og ofte i tillegg til middag. som feks, en vanlig dag(skole+jobb) vil da se sånn ut:

0700: Frokost(ett halvt grovt rundtstykke med kalkunskinke)
0930(første pause på skolen): ett halvt grovt rundstykke med sunt kalkunskinke.
1145; Lunsj bestående av en grov baguett med kylling.
1500: Rundstykke og banan.
1800: ett halvt rundstykke.
2000: en banan.
ca 2130: middag, feks kylling og ris.

Og mitt største problem: søtsug. Løsningen jeg har tenkt ut og såvidt begynt med er: sukkererter, nøtter, tomat ol. Jeg elsker jo disse tingene, så jeg håper det vil være enkelt å ty til det.

Som de fleste av dere vet jobb jeg på nille, der er vi så heldige at godteriet er plassert rett foran disken der man står store deler av dagen. Før har jeg spist mye godteri på jobb, fordi det er jo så tilgjengelig hvis man blir sulten eller får lyst på noe godt. Og i dag, må jeg innrømme at jeg slet noe helt voldsomt..Men tro det eller ei så klarte jeg å la være, å spise bananen min istedet..yeey me:)

Også, det store spørsmålet: jammen hva med trening da kristina? Ja, trening er vanskelig når man har så mye på agendaen og lite tid til overs, men jeg SKAL klare minimum 30 min trening 3 dager i uka. Jeg skal variere mellom å gå tur( da er jo det å gå til mine besteforeldre helt perfekt), trene program og tredemølle på elexia med eller uten selskap og timer jeg liker på elexia. Så, hvis jeg klarer å holde meg til dette, kan det jo bli bra, ikke sant?

jeg har også tenkt til å være 110% ærlig med meg selv og dere..derfor skal jeg skrive om trening, kosthold og vekt her. Jeg kommer til å veie meg en gang i uka, mer enn det blir omtrent bare synsing, for opp og ned går det for alle. Jeg var på vekta i dag, og hadde gått opp to kilo siden sist, men det skal sies at jeg veide meg på kvelden, og det vet vi alle at ikke er ett bra utgangspunkt, så skal veie meg igjen i morgen og ta det derfra.

Håper dere alle har en fin kveld/natt:) snakkes i morgen:)

Sunday, January 16, 2011

Å glemme alt..og alle..

Som mange av mine nærmeste vet har jeg hatt eksamen i psykiatri og det medfører som mange også vet å lese mye om ting man egentlig kunne ønske ikke fantes..

Jeg har tenkt mye på hva som skjer hvis jeg noen gang bli schizofren, dement eller noe lignende. Etter å ha hatt dette i bakhodet de siste ukene har jeg kommet fram til noe. Jeg tror alle burde lage en "psykisk syk" plan, på samme måte som vi alle på ett eller annet tidspunkt skriver testamentet, tar stilling til om organene våre kan resikuleres, eller om vi vil være koblet til en maskin etter håpet er så godt som ute for vår behagelige eksistens. Jeg har begynt, såvidt. Når jeg tenker tilbake på mine minner er mange av de omgitt av musikk. Derfor skal jeg lage en liste over musikk som har påvirket livet mitt og preget situasjoner fylt med lykke, sorg og ellers mine største følelsesmessige utfordringer og vakreste opplevelser. Denne skal legges i en boks, sammen med bøker som får meg til å drømme meg bort til steder jeg vil være. Filmer som gjør meg lykkelig. Og ikke minst bilder av mine kjæreste også etterhvert som høydepunkter skjer. Hvis jeg noengang glemmer alt og alle, vil jeg selv ha ressigert mine egne huskeøvelser og fylt dem med det mest fantastiske jeg vet. For det er jo ikke bare bare for helsepersonell å finne denne informasjonen hvis du har glemt den selv...

Bare en liten tanke,...

Wednesday, December 15, 2010

Hvil i fred kjære..takk for all kjærlighet og varme:)

Familien min har i dag mistet sin ledende stjerne. Min kjære oldemor gikk bort i dag, og det sitter igjen ett tomrom som er svart og stort.

"I dag har vi sagt mange fine ord om deg oldemor, du skulle bare hørt alle mens du enda var sammen med oss. Men jeg tror, som du trodde om dine kjære etterhvert som de ble borte rundt deg, at du er her med oss alikevel. Jeg har så mye jeg enda skulle snakket med deg om, så mye vi skulle ha diskutert, så mange verdensproblemer vi skulle ha løst. Jeg kan ikke kuppe stortinget alene kan jeg vel?
Vi skulle jo feire jul oldemor, alle sammen, til og med to ganger. Du hadde klart å finne julekjolen du skulle bruke til og med, nå får den ett helt annet formål. Du kommer til å være like vakker og ordentlig som alltid.
Heldigvis for deg var du ferdig med julegavene, tror ikke du hadde fått ro om ikke alle fikk julegavene sine, du var nøye slik, at alle skulle ha det bra og at det ikke skulle være noe forskjell på noen.
Jeg er så glad å takknemlig for alt du har vært for meg og alle rundt deg oldemor, og jeg er stolt av å være oppkalt etter deg og av å kunne fortelle folk om deg. Du hadde levd ett langt liv, men som du selv sa: "jeg blir aldri eldre enn 17 jeg, så de gamle menneskene de kan få være for seg selv". og med det mente du jo selvfølgelig ikke at alle gamle var teite, men at man rett og slett må huske å være ung. Og det var du, du hadde ett ungt hjerte og sinn vakrere enn de fleste. Det er så mye jeg beundrer med deg oldemor, du var så sterk, det var aldri noen tvil om hva du ville, og jeg håper vi klarer å møte det i begravelsen din også enda vi i dag ikke kan klare å få fram i minne det du sa. Tenk at du bare skal være tusen minner nå, jeg klarer ikke å tro det. Du var jo så sterk, du skulle leve for alltid du. Men sånn er det desverre ikke for noen. Men minnene om deg er mange, mange og mektige, fulle av latter, kjærlighet og gode råd. Vi er så heldige som har hatt deg, du har vært en helt fantastisk del av livene våre. Det blir tomt når du er borte, men du forsvinner aldri fra hjertene våre. Vi skal prøve så godt vi kan å leve opp til ditt eksempel. Jeg håper kjære oldemor at du får hvile i fred. Evig glad i deg."



Og ute var det sol, jeg hørte en gjøk som gol,
kan ingen stoppe kjeften på'n?
Glad latter strøk forbi som et par nye ski,
mens jeg satt inne i min melankoli
og sanket minner,
skjøre minner i fra vi var små.

Friday, January 29, 2010

Januar: the month of new shoes:)

Follow my blog with bloglovin


Bilder av mine nye herligheter:) nå må bare snøen bli borte;) Skulle nok ha redigert de bildene her, men dataen min er ikke enig:P:










De øverste fikk jeg av min nyyydelige Bente etter at hun hadde vært i London, nyyydelige sko, litt store i hælområde, men det skal vi nok få fiksa;)
Par nummer 2: er tøflene mine, som jeg bare måtte ha fordi jeg holdt på å fryse av meg tottelottene:P
Par nummer 3:Falt pladask for de på Bianco, takket være 2 for 1 ble de mine;) Nå er de samme skoene i rødt, på halv pris av halv pris og det gjorde vondt i hjertet mitt når jeg gikk ut igjen:P(beklager at det kom to bilder av de, men jeg får det ikke bort:P
Par nummer 4: Kjærlighet ved første blikk, igjen på Bianco(takk gud for salg). Looove them:D
Par nummer 5: Enkle nydelige sko jeg også fikk av Bente min som hadde kjøpt seg for store sko i London;) Takk og pris for store bein(i dette tilfellet:P)
Par nummer 6: "Vintersko" som jeg fikk med på kjøpet på min 2 for 1 på bianco, passe høye på isen;)

Peace out and stuff:D

Monday, December 14, 2009

Snart jul<3







Tiden flyr og det er snart jul:) I kveld har jeg pakket inn masse julegaver, men har enda noen litt tricky igjen:) Å kjøpe gaver til det andre kjønn er vanskelig enda man vet hva de ønsker seg. for man kan jo ikke bare gi dem det, for da vet de jo hva de får:P Haff..jaja, ordner seg vel:)

Dagens juleaktivitet:)

Det er så koselig når det er jul overalt:) Elsker julepynt, ikke in american style med OVERKILL med lys, men klasissk nyydelig jule og adventspynt.

Jeg elsker engler, derfor preger de in adventspynt(som igrunn står å skinner for seg selv siden jeg er liiite hjemme, men koselig alikevel:)






Det nærmer seg nå, tiden da freden skal senke seg over verden og alle kan puste i bakken. Jeg gleder meg som en liten unge, til all kosen, maten, familien, fine menneskene, mat men ikke minst til å fri, til å slippe å jobbe og å slutte å tenke skole. I det siste har det blitt MYE jobb og jeg er nå så langt ned på energi felgen det går an på det område, vil bare sove, kose og slappe av:) men nå er det ikke lenge til iallefall litt fri banker på døra så skal ikke klage:) Når det gjelder skole har de siste månedene vært mest nedturer, praksisen ble utsatt til etter tredje året pga sykdommen og anatomi eksamen gikk i dass(IGJEN!). Men man tar det med etts mil og sier at alt som ikke dreper gjør en sterkere og heldigvis får man flere sjanser i det meste. Ikke minst har jeg flotte mennesker rundt meg, se hva som ventet meg på jobb dagen etter eksamen, da min søte kollega hadde hørt at det ikke gikk bra fikk jeg denne:


<3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggjabo7-nl9zB6-lnlcj5hCIT6r6s-V0AFcXdhyphenhyphenusPwouQ2p_gyWpnb0T5lDDbrGyZUN-cxUAwkNarRf9JrpDasSRVsE0g0Mn7dHNWC-utUl-zTc_VKBGEx85brdRChciMoU85UWC3prJ6/s1600-h/Foto063.jpg"> Ett veldig ulekkert sympati/skryte bilde:)

Ellers har jeg det driit bra for tiden og går en fin jul i møte:) Det er så mange fine mennesker, og endelig er den fineste min igjen:)<3 Ellers har jeg hatt det masse moro med mine nydeligste mennesker i det siste feks:


Dette ble nå ett langt innlegg daaa, meeen sånn går det når man ikke blogger så ofte som man burde;) Håper alle koooser seg med jul, og at alle gleder seg like mye som meg:)






Friday, December 4, 2009

Fordommer.

Var akkurat så dum at jeg tok en titt på en minnegruppe for Regine Stokke(hvil i fred<3). Der er det jo selvfølgelig noen idioter som har funnet det for godt å stille spørsmål ved om man skal oppfylle regines siste ønske, når barna i afrika har det så kjipt som de har det, og millioner dør av kreft og andre sykdommer hver eneste dag. Jeg merker at jeg blir så eitrenes sint. Det er noen mennesker, som uansett, hva enn noen gjør, klarer å lage kvalm. Det her er en jente som delte sin historie med oss for å gi sykdommen ett ansikt, som viste oss at det kan skje med hvem som helst.

men men..folk kan ta fordommene sine og stikke de hvor de vil for min del.
Regine Stokke delte en utrolig vond historie med oss og ga sykdommen ett ansikt. Takk for alt du var og hvil i fred.<3