fade away

Noen ganger vil man bare gjemme seg i ett jordhull, fordi man sier og reagerer teit, jeg tror dette er ett veldig vanlig fenomen. Iallefall når man er jente, noen burde virkelig sette på plass hormonene og putte dem i riktig rekkefølge, for god sake! er det nødvendig å ha sånne ting som flyr rundt i kroppen og får en til å være urasjonell og gjøre dumme ting. Burde være mer enn nok med det man får i seg av vin. Hahaha, i og med at vin er en tin alle gjør og må gjøre. nei, to hell with it. jordhøl, here i come!

Nytt hår er gøy:D

Summery:)

Jeg har jo glemt å skrive om noe av det viktigste som skjer i livet mitt for tiden: omlegging av livstil og sjølbilde: Det begynte for en og en halv uke siden, ikke noe mere godteri(annet enn ved spesielle anledninger, helst kun en gang i uka), gåturer hver dag(så langt det er utførbart), og spise jevnlig og sunt. Så langt har det gått fint, spiste godteri to ganger forrige uke, og det var i går og Lørdag, men det var spesielle anledninger begge deler, fineste altså:) Herlig å føle at kroppen sakte men sikkert begynner å våkne:) Planen er å ned til min ideal vekt, hvilket tilsier ned 20 kilo, men nå har jeg ikk veid meg, så det måles ikke lenger etter vekt. Men i selvfølelse:)

Apropos spesielle anledninger: Lørdag var en milepæl for meg det er min første Lørdag på veldig lenge der jeg med vilje satt hjemme, alene for meg selv med unntak av ett lite besøk av Peder, og bare sløva, spiste M og sov:) Det var fantastisk! Og, oppdaget House:) Og, i går, var en kjempekoselig dag, da kvelden ble tilbragt med en helt fantastisk person og en film:)

Så, i dag: Har spist nudler, og en calzone(nei ikke sunt, men ble påspandert på restaurant av verdens fineste jenter), drukket kaffe og nå litt vin;) Gått en times tur med tre nydelige jenter og rett og slett hatt en fantastisk dag. Og jo, så var jeg hos frisøren og gjorde drastiske ting med håret mitt(bilde kommer). Så, i dag er en bra dag:)

Så, i morgen er en ny dag, nye muligheter, nye deler av sinnet, og ikke minst, nye opplevelser! Ha en god natt!

Tankekors.

I verden er det ufattelig mange barn som trenger mat, trenger ett hjem, og generellt sett hadde hatt veldig godt av kjærlighet. Og hvorfor skal det da være så sabla vanskelig å adoptere?
Hvorfor er ikke to menn godkjent som omsorgspersoner for ett lite liv, de ville jo kunne gi det barnet ett like så godt hjem som hvem som helst andre. Samme med to damer, og ikke minst en singel person, hvorfor kan ikke folk få lov til å redde og elske barn om de ønsker det? Det er jo ikke noe feil med dem, de bare har en annen legning, ingen partner eller bare ikke er gift. Og hvordan kan vi sitte å klage på at barna ikke har noe hjem eller mat, når det virkelig ikke skal mye til for å gi dem det?

mennesker ALTSÅ!!!!!

Dreams come true, or?

I dag bestod jeg mikrobiologi eksamen! Og, til alle som i nærmeste fremtid skal ta eksamen i mikrobiologi: Det er ikke noe å bekymre seg for, les så du føler du har oversikt også går det som en lek, ikke stress med det. OG FOR GUDS SKYLD!!!! ikke gå tilbake å rett etter at du er ferdig med å fylle ut, mista ca 7 poeng på det..

Så, nå har jeg sovet i tre timer, siden eksamen var halv ni og jeg bor en time unna:P Og jeg drømte da veldig mye rart. Drømte om alle ekser og alt i ett evig rot og hvordan jeg bare lukka døra til huset de var i...var ett kaos, og har en merkelig følelse i kroppen...

Life goes on, with or without you.

Hmm...Livet går videre ja...men det henger jo alltids noe igjen, og det som henger igjen gjør som regel vondt, iallefall i starten.
Men, kan man virkelig være venner etter ett brudd eller vil restene av alt som var for alltid følge etter.

Det er jo ikke med glede man første gang ser den andre med en annen.Selv om det eneste man, i noen få "heldige" tilfeller, vil er jo at den andre skal ha det bra. Men følelsen av: det mennesket der klarer og er ting på områder jeg ikke var bra nok, steder der jeg ikke nådde fram. Tror jeg, er en av de verste.

Så er det nå så lurt å bli glad i noen på nytt? Vil jeg strekke til denne gangen? Hvorfor prøve og feile igjen, når det er så mye som står på spill?

Hva gjør man da, når en ny person får deg til å slutte å tenke og føle det vonde, men det vonde ikke forsvinner når man er alene. Når man føler at man burde sovet og glemt alt. Er det rettferdig og trekke en anne person inn i dette følelseskaoset?
Ville man tatt en "eternal sunshine of the spotless mind",og slettet alle minner om man hadde mulighet?
Hvem vet, jeg vet bare at det frister.

ÅH HEI!!!!!

Da, er Gumman min her:) triveli t oss ja:) I morgen er det skole igjen, nå når nakken min har begynt å fungere normalt igjen, etter helgas sprell:) I dag hadde jeg middagsbesøk av Anne Lene min, fiiiine:) Jeg er ett velsigna menneske jaaa:)